Kronikk av Børre Berglund (klyngeleder) og Kåre Skallerud (professor ved Handelshøyskolen Norges arktiske universitet).
Det nordnorske reiselivet har utviklet seg meget positiv de siste årene. Omsetningen har økt, men enda viktigere er økt fokus på bærekraftig utvikling, utvikling av mange nye helårs arbeidsplasser, kompetanseutvikling, økt bevissthet om kvalitet og samarbeid mellom bedrifter og regioner. Rask vekst og utvikling gir også noen utfordringer. Det er fortsatt for lav verdiskaping i bedriftene, for lite samarbeid mellom næringen og FoU-institusjonene og ujevn strøm av gjester gjennom året. Det siste skaper noen trafikktopper på enkelte destinasjoner og påfølgende lav utnytting av produksjonskapasiteten.
Tromsø, Lyngen og Vegaøyene er allerede kvalifisert for «Merket for Bærekraftige reisemål» (Innovasjon Norge). Alta, Bodø, Lofoten, Narvik, Senja og Vesterålen er i gang med å kvalifisere seg som bærekraftige reisemål. Bærekraft har med andre ord fått et konkret og praktisk innhold for store deler av reiselivet i landsdelen.
Vi vil samtidig understreke at det er mange utfordringer som reiselivet må bidra til at det finnes løsninger på - sammen med andre. Her kan nevnes omstilling til grønn teknologi knyttet til transport, ansvarlig forvaltning av naturressursene og utvikling av distrikter og lokalsamfunn med innbyggerne og lokale næringslivsaktører som premissgivere.
Konsekvenser av koronapandemien
Reiselivsklyngen Arctic-365 består av 90 små og store reiselivsbedrifter i Nord-Norge. Klyngen har analysert konsekvensene av koronapandemien for reiselivet i landsdelen i samarbeid med Menon Economics og økonomisk støtte fra Innovasjon Norge Arktis og Troms og Finnmark fylkeskommune.
Overnatting-, servering og aktivitetsbedrifter i Nord-Norge vil ha et inntektstap på hele 8,5 mrd kroner i 2020-2022 som følge av pandemien. Inntektstapet fra de internasjonale markedene er størst og utgjør 4,5 mrd kroner. Det resterende tapet fordeler seg mellom lokalmarkedet og det nasjonale markedet. For 2020 vil inntektstapet medføre at vi mister 4 641 sysselsatte som utgjør hele 33 % av det totale antall sysselsatte.
Konsekvensene er verst for de mest eksportrettede kommunene i landsdelen. Nordkapp kommune vil ha et sysselsettingstap på over 71 % i 2020 sammenlignet med 2019. Tilsvarende tall for Vågan kommune er 43 % og for Tromsø kommune 36 %.
Inntektstapet og sysselsettingstapet som følge av koronapandemien, vil ramme alle kommuner og reisemål i landsdelen. Konsekvensene blir størst for de bedrifter og reisemål som er mest internasjonalt rettet.
Reiselivet i Nord-Norge etter koronapandemien
Vi frykter at vi har ei utarmet reiselivsnæring i landsdelen etter krisen. Ei helårsnæring som er tilbake til sesongdrift og arbeidsplasser kun noen få uker av året.
Bortfall av store markeder for nordnorske reiselivsbedrifter vil gi direkte konsekvenser for driftsgrunnlaget i år og i hvert fall fram til 2023. Etter dette forventes en mer normalisert markedsituasjon, både nasjonalt og internasjonalt. Lokalmarkedet, som er meget begrenset de fleste steder i Nord-Norge, er tilgjengelig for de bedriftene som har produksjon gjennom hele koronapandemien.
Vi tror på et annerledes reiseliv i årene som kommer. Et reiseliv preget av at reisene blir kortere, reisegruppene blir mindre, gjestene vil stille høyere krav til kvalitet og de er villig å betale for det. Opplevelser som er «ut av trengselen» blir mer etterspurt sammen med tunge regimer for smittevern og forhindring av smitte.
Vi frykter at vi har ei utarmet reiselivsnæring i landsdelen etter krisen. Ei helårsnæring som er tilbake til sesongdrift og arbeidsplasser kun noen få uker av året. Realistisk sett blir det færre reiser og færre belagte døgn på hotellene i landsdelen. Flere møter, kurs og arrangementer vil finne sted på digitale plattformer. Konsekvensene på lang sikt kan bli et svekket omdømme for næringen og dermed svekket konkurransekraft for å kunne rekruttere til næringen.
Kunnskapsbasert og innovativt reiseliv
Det er vårt ansvar at politikere og myndighetene forstår hvilken situasjon næringen er i og hva som skal til for å møte konsekvensene av pandemien. Det er også vårt felles ansvar å styrke samarbeidet mellom reiselivsnæringen, forskning og utdanning. UiT – Norges arktiske universitet, utdanner unge mennesker som vil jobbe med opplevelser og reiseliv også i framtiden. Det er næringens eget ansvar å fortsette arbeidet med å utvikle reiselivsnæringen på en bærekraftig måte.
Som et bidrag til dette samarbeider reiselivsklyngen Arctic-365 og Handelshøgskolen ved UiT om en rekke utdannings- og forskningsprosjekter. For eksempel skulle 70 av Handelshøgskolens studenter i vår ut i praksisopphold hos 30 opplevelsesbedrifter tilknyttet Arctic-365. Bedriftene var spredt fra Brøstadbotn i sør til Hasvik i nord. Studentene skulle jobbe med kundedrevet innovasjon i bedriftene. Imidlertid ødela pandemien deler av opplegget, men det vil bli videreført i Handelshøgskolens studier.
Handelshøgskolen samarbeider også med 20 lokale bedrifter, Flow, Visit Tromsø, Tromsø sentrum, Tromsø Kommune og Næringsforeningen, med å utvikle en felles visjon for en mer bærekraftig destinasjon der også lokalmarkedet inkluderes. Arbeidet startet i sommer og pågår hele høsten. En av verdens ledende forskere innenfor bærekraftig reiseliv – professor Xavier Font – er involvert i dette prosjektet og er ansatt på Handelshøgskolen for å bidra med å utvikle framtidens bærekraftige reiseliv sammen med næringen. Handelshøgskolen har også flere doktorgradsstipendiater som forsker på utvikling av framtidens innovative og bærekraftige reiseliv i tett samarbeid med reiselivsbedrifter. I samarbeid med en rekke reiselivs- og opplevelsesbedrifter, arbeider Handelshøgskolen også med en søknad til Norges forskningsråd om et innovasjonsprosjekt på 15 mill. kr. i høst. Sammen med nordnorsk reiseliv har Nord universitet, UiT og Handelshøgskolen tidligere hatt store forskningsprosjekt for kunnskapsbasert verdiskaping i næringen («Opplevelser i Nord»).
Fra flere hold har det de siste ukene vært reist spørsmål om reiselivet i nord er liv laga eller bør avgå med pandemien. Nordnorsk reiseliv har allerede satt bærekraftsutfordringene på dagsorden og jobber kontinuerlig med det. Det har også blitt påpekt at reiselivet står for mange arbeidsplasser og viktig verdiskaping. Det er vi selvfølgelig enige i. Verdiskaping og ivaretagelse av natur og miljø er ikke to motsatser, men deler av samme bilde. Nordnorsk reiseliv ønsker å være bærekraftig, kunnskapsbasert og innovativt. Det samarbeides tett mellom små og store aktører i nordnorsk reiseliv og akademia. Dette vil være grunnlaget for en konkurransekraftig framtidig nordnorsk reiselivsnæring.